Hakadal kirke

v/Tom Christophersen.

Tårnet ble bygget i 1849. Den høyeste og vestligste delen av skipet var ferdig i 1732. Hvis vi tar bort sakristiet og gjør de to eldste delene av skipet tre tømmerstokker lavere, så har vi kirken slik den ble bygget en gang mellom 1605 og 1610. Men vi må også ta bort panelen. Det var en tjæret tømmerkirke. Også etter at kirken ble panelt, ble den tjæret. Det var først fra 1849 at den ble malt hvit.
Kirken ble restaurert i 1955. Da ble den ført tilbake til slik den var i 1732. Vi ser bilde av den var rett etter 1900, og slik den ble seendes ut etter restaureringa.
 
Viktigst er de nye (gamle) benkene med dører med smijernsbeslag og farger. Himlingen over prekestolen er på plass. Og altertavlen har fått igjen sine gamle skulpturer av Kristus på korset, jomfru Maria og apostelen Johannes. I mellom 1827 og 1955 hadde altertavlen bilde av Maria og Jesusbarnet. Det ble gitt av Christian Semb på Aas, som også var kirkeeier. Kirkene våre var i privat eie fra 1723 til 1850-åra.
 
Kirken preges helt av treskjæreren Johan Jørgen Schram. Han skar sine flotte akantus-ranker på prekestolen og rundt altertavlen. Han var ikke like flink til å forme skulpturer. Men hva gjør vel det? Den litt naivistiske altertavlen passer i det enkle gudshuset.
 
Da kirken ble restaurert, ledet Ingeborg Fearnley komiteen mens Arnstein Arneberg ledet selve restaureringsarbeidet. Men den som hadde undersøkt kirken og foreslo hvordan den skulle restaureres, var Eivind Engelstad. En rekke lokale håndverkere gjorde arbeidet: Herulf Melbye, Magnus Jensen, Leif Jensen, Magne Opheim, Gunnar Bergsten, Andreas Emberland, Kristian Trehjørningen, Arthur Løvlie og Olaf Forsberg.
 
På sørveggen henger det et lite relieff av martyren og helgenen Laurentius. På norsk Lavrans og så Lars. Han står der med sin stekerist; fordi han ble grillet til døde. Dette er for å minne om at den første kirken som sto her, var innviet til St. Laurentius, de fattiges helgen. Men den kirken ble borte etter Svartedauen.