Velkommen til

nittedal historielag

Oppdatert 05.09.2022/OF 

Kulturfaktor 22 på Bygdesamlingen søndag 4. september

Tekst og Bilder av  Per Bjørn  Lotherington.

Folksomt på Bygdetunet søndag

Til tross for gråvær og yr i lufta, ble det folksomt og trivelig da «kom deg ut dagen» ble arrangert på Bygdetunet søndag.

«En dag i gamle dager» var temaet, og akkompagnert av Nitelva spelemannslag satte Kjerringa med staven stemningen. Senere viste lærer Prestkvern og tjenestejenta Petra rundt i bygdesamlinga med stopp i klasserommet for å fortelle om en skoledag i gamle dager, og lese spennende eventyr i det gamle gårdskjøkkenet. Folkemusiker Tuva Færden sørget for dramatisk tonefølge til eventyrfortellingen.

Oppe i skirommet kåserte Bjørn Elgstøen om dansemusikk og dansemusikere i bygda i tidligere tider, og spilte valser og tango til.

Ute var det natursti og leker som de eldre generasjonene kunne kjensel på, som kaste på stikka, kaste med hestesko – og sånt som barn fortsatt gjør: Hoppe tau og spille ball.

Turmaskoten Turbo danset, hilste på og ga bamsekos til alle de som våget.

I låven demonstrerte og forklarte Vidar Myhre og en medhjelper om reparasjon på gamle vinduer og dører.

Vaffelpressa gikk på høygir, grillmestrene stekte og serverte pølser – og som ikke det skulle være nok, delte Barnas Turlag ispinner til alle.

Dagen var avslutningen på årets Kulturfaktor22 arrangert av kulturetaten.

Følgende var medarrangører: Barnas Turlag, Nittedal Historielag, Fortidsminneforeningen, Hakadal KFUK-KFUM Speidere, Nittedal Teater, Folkedanslaget Kjerringa med staven, Nitelvas Spelemannslag, Jentene på Hakadal Stasjon.

Legg søndagsturen nord i Hakadal

Søndag blir det en ny mulighet til å hygge seg med kaffe, vafler og en prat som da Bygdetunet hadde åpen dag i mai.

Alle som legger turen nord i Hakadal til  søndag 21.august, kan få seg en hyggelig rast ved Bygdetunet på Hagen skole.

Interimsstyret for Bygdetunet selger kaffe, vafler og saft, og tilbyr åpen bygdesamling og omvisning for den som vil ha det. 
Representanter for interimsstyret forteller gjerne om hvordan de kan tenke seg å utvikle området ved den gamle 1880-bygningen som sammen med stabburet og låven allerede utgjør et naturlig tun. Her kan det bli mange forskjellige aktiviteter.
Turmulighetene på begge sider av dalen er gode, med naturstien langs Åsbekken til Aas gård på den ene sida og turen fra Hakadal verk langs Holmsida med flere husmannsplasser på den andre.
Begge turene kan starte på Hagen om ikke man velger stoppe på Hagen til en fortjent rast.
Det går buss med stopp rett ved skolen og lokaltog stopper på Hakadal stasjon.
Et kart med historiske navn på plasser og steder kan være interessant å følge med på underveis. Det er til salgs gjennom Historielaget og på Bygdetunet.

Interimsstyret består av Fortidsminneforeningen, Historielaget, Hakadal KFUM/KFUK speidere, Nittedal Teater og Nittedal kommune.

Reidar Bergli forteller

Hør Reidar fortelle om gamle dager i Søndre, i Folkets Hus på Hagan tirsdag 23. august.
I sommer har Varingens lesere kunne fornøye seg med noen av «Reidars» fortellinger fra hans liv som sjåfør på Schøyen-bussene og for kommunen. Nå blir det anledning til å høre fortelleren selv.

Reidar Bergli
Reidar Bergli forteller en historie til Arne Rasmussen Sandmoen som har skrevet de historiene som er gjengitt i Varingen i sommer.

De fleste historiene er selvopplevde gjennom Reidar Berglis 89-årige liv. Han har alltid bodd i Søndre og hatt mange jobber som har invitert til kontakt med folk. Når det kombineres med god hukommelse, god fortellerevne og stor glede av å fortelle, blir tilhørerne lett ført til andre tider og opplevelser som er nesten ufattelige for oss i dag.
– Jeg har lite skolegang, og har jobba bestandig, forteller han.
Fra en av historiene i Varingen kan vi gi noen stikkord: Om hvordan Bergli som ung torgselger, ble invitert til å hilse på den store kunstneren Henrik Sørensen. Men det var først da han så et avisbilde av Sørensen som hilste på Kongen, at han forsto hvem det var!

Senere i ungdommen:
–­ Vil du slåss? ble han spurt en gang i tenåra da han var på vei ned mot Grorud med broren og de møtte den beryktede Grorud-gjengen.
­– Nei, vil du? svarte Reidar, og slik startet et langt vennskap uten at et hårstrå var rørt hos noen av dem.
­– Jeg var regnet som sterk, men likte ikke å slåss. Det så jeg ingen mening, i forteller han i dag.
I 15–16 åra var han billettør på bussen. Det var vanlig i mange år etter andre verdenskrig. Han sørget for at alle hadde kjøpt billett. Men da sjåføren en vinterdag ikke kom av flekken fra snuplassen på Markerud, var det billettøren, uten førerkort, som satte seg bak rattet, og lirket bussen fram. Sånt gikk an den gangen, det er utrolig. Og sånne historier er det Bergli har å fortelle. Knapt så vi yngre kan tro det er sant!

Innholdsrik/opplevelsesrik Vestlandstur

Olav Vesaas kåserer i diktarheimen

I månedsskiftet mai-juni i år gikk turen til Vestlandet, nærmere bestemt til Sogn, Hardanger og Telemark. En nokså omfattende rundtur med buss som startet fra Hagan 30. mai og endte 1. juni. Da hadde vår utmerkede sjåfør fra Peer-Gynt reisebyrå fraktet 37 «historikere» til hele tre kirker, hvorav to stavkirker, en rakfiskfabrikk, en siderprodusent, et billedgalleri samt et besøk i «Diktarheimen» til Halldis Moren og Tarjei Vesaas.

Turens første stopp var ved Hedalen stavkirke. Den er fra 1163 og kanskje den eldste stavkirken i Valdres. Den har bevart mye fra tiden før reformasjonen. Vår guide fortalte levende om historien.

Lunsjen ble inntatt ved Noraker gård i Aurdal der vi ble traktert med rakfisk i mange varianter samt en elgpølse også produsert på «sjøl-­­skøten elg». Verten fortalte om rakfiskproduksjonen basert på regnbueørret fra 25 oppdrettsdammer.

Så bar det over Filefjell til Borgund og stavkirka. Her valgte noen en omvisning i kirka, mens andre hadde en spasertur langs Vindhellavegen. Det er Kongevegen over Filefjell, men hest- og kjerreveien var egentlig et mislykket veiprosjekt. Veien er likevel verdenskjent for de trange kurvene på høye murer i en bratt stigning.

Etter overnatting i Lærdal gikk turen til Aurland og Vangen kirke, også kalt Sognedomen eller Aurland Kirke. Den ble bygget i 1202 og er med 270 sitteplasser den største av de syv steinkirkene i Sogn og Fjordane. Et imponerende byggverk. Omviser Ellingsen, leder i sogelaget og tidligere lærer, fortalte levende om kirken og dens historie.

Herfra fortsatte turen videre til Undredal og besøk i Eldhuset med kåseri om ost av Leif Inge Underdal. Kåseriet var interessant både ved at de hadde hentet inspirasjon fra Mellom-Europa og kombinerte det med de stedlige tradisjonelle formene for ysting. Det ble redegjort for de ulike ostevariantene de laget, og vi fikk smake dem – og handle ost.

Stoppet på Hardanger Saft- og Siderfabrikk og lunsjen på Lekve gård i Ulvik var spesiell: Betasuppe med rikelig drikke til. Det ble redegjort om alle siderslaga og brennevinstypene de produserte. Og vi fikk smake på produktene! Det ble også omvisning i brenneriet og på vintønnelageret

Den siste dagen startet med omvisning i Røldal stavkirke. Den er fra omkring 1250 og er en av de eldste stavkirkene i landet. Den er kjent som pilegrimskirke og var den nest viktigste pilegrimsdestinasjonen etter Nidarosdomen i katolsk tid. I moderne tid er det organisert vandringer fra alle himmelretninger til Røldal. Opphavet til pilegrimsvandringa er krusifikset som skulle ha ei helbredende kraft.
For under 
messen St Hans natt svettet det (kondens i den stappfulle, varme kirka), og de som strøk Kristi svette på en ødelagt kroppsdel, kunne bli helbredet.   

Vel over Haukelifjell gjorde vi to stopp i Vinje i Telemark: I Vinje Biletgalleri og i Midtbø, diktarheimen til Haldis Moren og Tarjei Vesaas.
Den kjente billedkunstneren Henrik Sørensen tilbrakte 40 somre på Smørklepp i Vinje, og galleriet, et særpreget bygg i naturstein, viser en samling av hans bilder, samt bilder av vennen, Harald Kihle, som malte sammen med ham.

Det var en stor opplevelse for mange av deltakerne å komme til Midtbø og oppleve sønnen, Olav Vesaas, fortelle om livet til foreldrene, inne i selveste dikterstua!
Det ble dermed en god avslutning på den opplevelsesrike turen.

Men leit var det at nær 20 testet positivt for korona etter hjemkomsten.

Bildene under: Vindhellavegen,  interiør fra Hedalen stavkirke, utsikt fra Vinje Biletgalleri og fra Noraker gård i Aurdal.

Svært populær familiedag på Bygdetunet

Innlegg ved: Per-Bjørn Lotherington

Over 300 små og store var med på familiedagen ved Bygdetunet på Hagen søndag. Været var fint og mange benyttet anledningen til å nyte sola med kaffe, svele eller frityrstekte grønnsaker i selskap med nye og gamle kjente.

For barnefamiliene var det natursti i området og leker for de minste. Hakadal KFUK-M-speiderne fikk mye oppmerksomhet for leiren de hadde bygd med ett stort telt, hengekøyer og hengekøyetelt. 

Fortidsminneforeningen hadde lagt fram byggesett til et lite laftehus så små og store alle kunne prøve hvordan moderne laft blir bygd.
Bygdesamlingen hadde åpne dører og det var mange som for første gang fikk se inn i rommene med mange forskjellige gjenstander.

To grupper av turgjengere på til sammen over 20 deltakere, la ut på en kort og en lengre tur med start og mål på tunet. Den korte turen gikk om Aas gård til naturstien langs Aasbekken. Thomas Fearnley møtte turfølget og inviterte til kaffe i kaféen. Den lange turen gikk om Holmsida, via Verket, Nes og den tidligere sagbrukstomta før den gikk opp naturstien langs Aasbekken.

Friluftsgudstjenesten som var første del av søndagens program, hadde også «fullt hus» i hagen til den gamle 1880-bygningen.

Matkultur-innslaget og serveringen sørget Bygdekvinnelaget for, godt hjulpet av «Krydder i hverdagen», lefsebakerkurset med deltakere fra åtte nasjonaliteter, og Amadiyya-kvinnene.

Arrangørene som synes dette frister til gjentakelse, er: Turkameratene Nittedal Turlag, Fortidsminneforeningen, Historielaget, Hakadal KFUM-KFUK-speidere, Nittedal Teater, Nittedal kommune, Bygdekvinnelaget og Hakadal menighet.

OLDTIDSVEIENE, GAMLE HADELANDSVEI OG BYGATA -

– vår eldste samferdsel mellom Viken (Oslo) og Opplandene
Onsdag 27. april kl. 1900 i Lillesalen, Flammen

Stidoktor Ståle Pinslies metode
Etter år med leting og merking av stier og ferdselsveier gjennom marka, har hakadølingen Ståle Pinslie (81) status som en universitetsdoktor i gamle ferdselsveier. Onsdag kveld forteller han om sine metoder i et åpent møte i Flammen.
Han begynte med stirydding og merking nær hjemstedet sitt i Hakadal. Det gjaldt rydding og vedlikehold av det store stinettverket i Varingskollen. Snart fattet han interesse for de gamle setrene bak Varingskollen. Med et kart fra 1750 til hjelp, fant han spor av dragonenes vei over Hakedals verk og videre mot opplandene.
Senere førte jakten etter gamle ferdselsveier ham oppover til Hadeland. Det har resultert i at «Bygata» som går fra vestre Hadeland og Gamle Hadelandsvei som går fra østre Hadeland til Bjørvika i Oslo, nå er nedtegnet på kart i Riksantikvarens database. Stiene er også merket på kartene i turappen UT.no.

Av spesiell lokal interesse er oppdagelsen av vadestedet ved Kongsvang, som markerer det vi i dag kaller et samferdselsknutepunkt. Der møtes Gamle Bergensvei, den gamle Hadelandsveien, oldtidsveien fra Smålenene, dagens Riksvei 4 og Gjøvikbanen.

Det åpne møtet i Lillesalen arrangeres av Nittedal Historielag.
Les en god presentasjon av Ståle og arbeidet hans i Varingen https://www.varingen.no/stale-kunne-tatt…/f/5-92-250692

Se deler av foredraget på vår You-tube kanal

Barndomsminner fra Burås og Hagen trakk fullt hus

Svært mange bygdefolk hadde samlet seg på Hagen skole da Bjørn Elgstøen torsdag 31. mars holdt kåseri om oppvekst og skoleår i Hakadal under krigen i 1940-åra.

Med bilder fra Hagen skole, Burås og Hakadal for øvrig fortalte han levende om at han fra første klasse måtte gå alene helt fra hjemstedet Jenserud i Nordmarka til Hagen skole. Det var en lang og tung vei for en liten gutt, i mørke skogen «som var full av troll», og over jernbanen før han kunne følge Hadelandsveien fram til skolen. – Men vi gikk jo bare på skolen annenhver dag og det var ingen biler på veien, kunne han fortelle.

Etter to år flyttet familien ned til Burås da faren fikk jobb som smed på Verket.

Den nå 86 år gamle kåsøren måtte røpe at han hadde gjort noen rampestreker i barndommen, og fått en straff som var vanlig den gangen: Å sitte igjen på skolen.

Men det var også hyggeligere minner – som da klassen var på tur til Bjørnsons hjem Aulestad ved Lillehammer.Han spilte trekkspill i bussen på veien oppover. Rektor Prestkværn ble så begeistret at han betalte ham tilbake pengene for bussbilletten. – Dermed fikk jeg råd til å kjøpe is, og spandere på flere av klassekameratene. Det var populært!

Han fortalte om mye av det spennende som foregikk på Hakadal Verk som var en stor arbeidsplass den gangen. På Hakadal stasjon var det også mange folk, en baneformann som inspiserte banen på dresin og mange banearbeidere som vedlikeholdt og ryddet langs jernbanelinja.

– Burås var et eventyrlig sted, sa Elgstøen og fortalte om fargerike naboer, blant andre Marta Bakken som gjerne ville ha kaffebesøk fra damene på Hakadalsfeltet, og inviterte på en måte det gikk historier om: – «Kom innom, je har noen gamle vafler je skulle ha eti opp!»
Se foredraget på vår You-Tube kanal. 

 

 

Det nye styret i arbeid

Det nye styret i Historielaget til bords i det gamle kjøkkenet i Bygdesamlinga. Nærmest f.v. styremedlemmene Tom Christophersen, Jorunn Andersen og Rune Winum, på motsatt side av bordet: styremedlem Oddbjørn Farkvam, leder Per Bjørn Lotherington, og varamedlemmene Erling Birkedal og Thorleif Henriksen.

Historielagets nye styre hadde sitt første møte en kveld tidlig i mars. Møtet var lagt til Bygdesamlinga i 1880-bygget på Hagen skole.
Blant flere saker styret gjennomgikk, var program for Historielagets arrangementer i år og spesielt praktiske forberedelser til de to nærmest forestående foredragene. Det gjelder foredrag av Bjørn Elgstøen torsdag 31. mars om «Krigen; skolegang; folk og liv i Hakadal i 1940-åra». Møtet holdes i Hagen skole, og blir annonsert.

Ståle Pinslie er invitert til å holde foredrag om «Hvordan jeg fant de gamle ferdselsveiene, Gamle Hadelandsvei og Bygata; arkiver og kart og søk i terrenget». Det holdes i Lillesalen Flammen, onsdag 27. april, og blir annonsert.

Les mer om programmet for 2022 her.

Bygdetunet åpnes for publikum
Styret fikk også en orientering om interimsstyret for det som nå kalles Bygdetun ved Hagen skole 1880. Jorunn Andersen og Per Bjørn Lotherington som er Historielagets representanter i interimsstyret, fortalte om en pågående gjennomgang av registrering og merking av gjenstandene i bygdesamlinga. Målet er å ha alt klart til åpning for besøkende på turdagen som er planlagt ved bygdetunet søndag 15. mai.

Kalender om dansemusikere
Styret har startet forberedelser til neste års historiekalender som skal handle om danseband og lokale fester i bygda. Tom Christophersen og Thorleif Henriksen har ansvar for å samle inn bilder og tekster. De vil knytte til seg andre, og benytte nettsider og Facebook-grupper til å invitere flere til å bidra.

Historielaget og oppgangssag i Krudtværket
Ei gruppe med to medlemmer fra Historielaget og to fra Krudtværkets Venner, er i gang med å utrede mulighetene for å sette opp ei oppgangssag i Krudtværket. Oppgangssager og andre sagbruk har hatt stor betydning for bygdas historie gjennom 500 år. I årets julemøte 20. november, vil Tom Christophersen holde foredrag om «Sagbruksbygda vår gjennom århundrene».

I arbeidsgruppa sitter Oddbjørn Farkvam og Per Bjørn Lotherington, Historielaget, og Dag Helland Pettersen og Harald Aaneby, Krudtværkets Venner.

Program

Historisk lederskifte i Historielaget

Av- og påtroppende leder i Historielaget: Tom Christophersen og Per Bjørn Lotherington.

Etter 38 år går Tom Christophersen av som leder i Nittedal Historielag. På historielagets årsmøte søndag 13. februar hadde han frasagt seg gjenvalg som leder, men fortsetter i styret som valgt medlem.
Til ny leder ble Per Bjørn Lotherington valgt. På møtet gikk også Gunor Skøyen av som styremedlem etter 50 år!

Christophersen og Skøyen ble behørig takket og overrakt gaver og blomster fra det øvrige styret og til stående applaus fra nesten 50 deltakere på møtet.Som nytt styremedlem ble Rune Winum valgt. Oddbjørn Farkvam ble gjenvalgt som styremedlem, mens styremedlem Jorunn Andersen ikke var på valg.  
Blant varamedlemmene gikk Marit Aabel ut, og ble erstattet av Erling Birkedal. Thorleif Henriksen tok gjenvalg.

Turer og omvisninger i koronaåret
Lagets årsmelding viser at pandemien la en demper på de planlagte aktivitetene, særlig i første halvår i fjor. Årsmøtet 3. juni ble det første ordinære møtet. Etter årsmøtet holdt Arne Iversen foredraget ”Om å vokse opp i Nittedal på 1950-tallet”. Møtet hadde over 80 deltakere. Senere ble det arrangert flere omvisninger i Oslo og Søsterkirkene på Hadeland. I et medlemsmøte i slutten av oktober holdt Espen Finstad foredrag om brearkeologi for vel 80 deltakere.
Historielagets julemøte inneholdt et lysbildeforedrag av Trygve Elgstøen Nielsen om Aas og Råsjøen, Nils og Ingeborg Fearnley og samlet omkring 40 deltakere.
Historielagets regnskap hadde et overskudd som hovedsakelig skyldes salg av en aksje i Varingen og momskompensasjon fra Landslaget for lokalhistorie.

I årsmeldingen fortelles det for øvrig om godt salg av historiekalenderen 2022. Den hadde tema landhandlerier og andre butikker. Laget er ellers engasjert i interimsstyret for Bygdetun ved 1880-bygget på Hagen skole og er sammen med Nitedal Krudtværks venner i ei gruppe som utreder mulighetene for å sette opp ei oppgangssag ved Ørfiskebekken.

Om Tom Christophersens store innsats

Jorunn Andersen, Sigrunn og Tom Christophersen
Jorunn Andersen, Sigrunn og Tom Christophersen
Sigrunn og Tom Christophersen med blomster og gave fra Historielaget.
Med blomster og det praktfulle bildet av Kai Jensen som preger omslaget til boka om «Aas gård og Råsjøen», ble Sigrunn og Tom Christophersen takket for den store innsatsen de har lagt ned for Historielaget gjennom så mange år.
Gunor Skøyen får rosende ord etter 50 års tjeneste.
Gunor Skøyen får rosende ord etter 50 års tjeneste.

I takketalen til Tom Christophersen fortalte Gunor Skøyen og Jorunn Andersen om aktiviteter og utvikling som kom i gang etter at han overtok som leder tidlig på 1980-tallet. Det ble holdt en serie av møter og arrangementer for medlemmer og andre interesserte, turer ble arrangert i inn- og utland. I perioden steg medlemstallet fra under 100 til over 300 på det høyeste. Nittedal har fått sin historiekalender gjennom 31 år. Det er utgitt 13 bøker i skriftserien, med Tom Christophersens store verk om «Aas gård og Råsjøen, Historien om Nils og Ingeborg Fearnley» i 2021 som et absolutt høydepunkt. Lagets økonomi er sterk.

En imponerende innsats i kombinasjon med yrkesliv, politikk, forfatterskap og mye annet.

Vi er mange som har stort utbytte av Toms glede av å formidle, og hans interesse for folk og historier. Styret takket for arbeidet med å ta vare på lokalhistorien, for reisene, kunnskapen og for å ha skapt trivsel og identitetsfølelse i bygda. En stor takk gikk også til Sigrunn Christophersen som i hele perioden har bidratt betydelig i forbindelse med møter og reisevirksomhet.

Gunor fikk varm takk for sin innsats gjennom mange år. Hennes hukommelse og lokalkunnskap er imponerende og har vært viktig for historielagets arbeid i bygda

Foredrag om Gjellestadskipet

Lars Gustavsen får takk fra Tom Christophersen.
Lars Gustavsen får takk fra Tom Christophersen.

Etter årsmøtet ble det avholdt et foredrag av arkeolog Lars Gustavsen fra NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) om funnet av restene etter et vikingskip på Gjellestad i Halden i 2018.  Ved hjelp av georadar har Kulturhistorisk museum, UiO gravd fram og dokumentert skipsrestene. Det finnes en mengde informasjon på nettet og her er et eksempel.

Aas gaard og Råsjøen

Her kan du se foredraget som ble vist under Julemøtet på NIL huset 14.november i fjor. Dette er en Bildekavalkade om Aas gaard og Råsjøen.  historien om Nils og Ingeborg Fearnley samt hva som har skjedd på gården i de seneste år.  Redigert og kommentert av Trygve E. Nielsen.

Ny kalender i salg!

Nå er historisk kalender i salg. 100 Kr. Fås kjøpt hos i Bokhandelen og hos Lille Pernille. Eller du
kan ringe til Tom Christophersen eller sende melding (995 42 589) så stikker en i styret bortom
med kalender. Betales med vipps, settes inn på konto eller kontant. Årets tema er gamle butikker
og landhandlerier. De aller fleste er borte nå. Kalenderen er fin; den forteller historie.
Kjøp og støtt Historielaget.

Foredrag om bre-arkeologi av Espen Finstad

I mer enn ni tusen har menneskene jaktet på reisdyr og satt spor etter seg i fjellet.  Med klimaendringene smelter snøfonnene i høyfjellet raskt, og det bringer frem skjulte skatter fra fortiden, – en gammel sko, en kjortel og jaktutstyr. 

I dette foredraget fortalte Nittedøl og arkeolog Espen Finstad fra Innlandet fylkeskommune om arbeidene med å redde disse skattene fra å forsvinne for alltid og sørger for at de blir bevart for ettertiden. 

Arbeidene har vakt internasjonal interesse, og er bla. publisert i National Geographic samt i  en rekke aviser og tidsskrifter.  

Foredraget ble avholdt tirsdag 26.oktober i  Lillesalen Flammen og samlet over 30 tilhørere.

I denne videosnutten viser vi, med tillatelse av Espen Finstad, utdrag av det timeslange foredraget.

Mer info finner du bla. her. 

Tur til Hadeland

Søndag 26.september besøkte vi Hadeland, og de berømte Søsterkirkene fra middelalderen som ligger på Granavolden, noen få kilometer fra hovedveien.  Søsterkirkene er benevnelsen på Mariakirken samt Nikolaikirken,  som forøvrig er den største.  Deretter fikk vi Anne Lise Jordstad som guide på resten av turen som startet på Steinhuset, også er fra middelalderen.  Så gikk turen til Hadeland folkemuseum, for medbragt lunsj,  før vi dro videre på Kongeveien til Gamle Tingelstad kirke som må ansees som en bortgjemt perle fra 1200 tallet. Alt i alt en fin og interessant tur i et nydelig høstvær. 

Tirsdag 17. august. ”Løvesafari i Oslo”.

Safarileder Knut Johannessen, bevæpnet med megafon, var klar på 7. juni plassen ved statuen av Håkon 7. ved utenriksdepartementet.  Her var det rundt 20 fremmøtte som først fikk høre om historikken rundt «Den Norske Løve», som er et populært navn på løvefiguren i det norske riksvåpen. Deretter ble vi guidet rundt, først foran slottet, videre til bygget som i sin tid var Norges Geografiske Oppmaaling, Nasjonalteateret og til slutt foran Stortinget på Løvebakken. 

I følge guiden var den ene av de to løvene i hver ende av Løvebakken utenfor Stortinget, utført av straffanger på Akershus festning etter tegninger av billedhugger Christopher Borch. Løvene sto ferdige til den nye Stortingsbygningen i 1866.

Alt i alt en interessant omvisning i en stille og rolig Oslo- ettermiddag.

Bildene viser glimt fra rundturen:
1-3: På 7. juniplassen, Historiker (guide) Knut Johannessen. Statuen av Håkon 7. 
4-5: Foran slottet.  Legg merke til «Den Norske Løve» over slottsvakten. Skiltet er utformet etter strenge geometriske retningslinjer.
6: Løvesymbolet som står overfor inngangen til Norges Geografiske Oppmaaling, er utformet noe forskjellig.
7-8: Bortsett fra «løven» over kongeinngangen på Nasjonalteateret, måtte du ha kikkert for å oppdage den andre løven her.
9: På Løvebakken.  Den ene av de to løvene skuler ned på oss i fin ettermiddagssol.  
10: Historielagets formann Tom Christophersen takker Knut Johannessen for guid ingen.
11: Vi syntes at blomstene foran Nationalteateret måtte være med.

Klikk på bildene for visning i full størrelse

Oppgangssag vekker interesse

PBL/25.06.2021

En delegasjon fra styrene i Historielaget og Krudtværkets venner har nylig fått en spennende demonstrasjon av oppgangssaga i Sagelva ved Strømmen

Denne saga ble bygd opp for 11 år siden som en kopi av ei sag fra 1700-tallet.

Oppgangssager var vanlig fra 1500-tallet til dampmaskinen kom og sagene ble dampdrevne omkring 1850. Langs Sagelva fra Losby i Lørenskog til utløpet i Nitelva ved Lillestrøm er det funnet spor etter 50 slike sager.

Sager i alle små fall

Også her i dalen har det vært mange små sager som har utnyttet vannkraften i elva. Gjennom flere hundre år hadde virksomheten ved sagene stor betydning for alle som skulle ha skjært plank og materialer av tømmeret sitt.

Det er bakgrunnen for at Historielaget og Krudtværkets venner vil utrede mulighetene for å bygge ei oppgangssag langs Ørfiskebekken i Krudtværket.

Godt samarbeid med kommunen

I befaringen delte omviser Steinar Bunæs rundhåndet av erfaringene som Sagelvas venner gjorde seg da de startet arbeidet med å finansiere og bygge denne saga. Han var en av ildsjelene som etter hvert fikk godt samarbeid med Skedsmo kommune om etablering på denne tomta nederst i Sagdalen. Kommunen hadde også med viktige bidrag til blant annet fundamentene som gjorde byggingen mulig. Nå er en modell av saga utstilt i rådhuset og den blir presentert som kommunens stolthet.

Vannet gir saga kraft

Ei oppgangssag har navnet sitt fra det par meter lange sagbladet som går opp og ned med kraft som er basert på rennende elvevann. Vannet føres inn i ei renne som slipper det ned mot et vannhjul. Erfaringen fra denne saga er at det ikke skal så store mengdene vann til for å holde saga i gang.

Da sagene lå tett langs Nittedals- og Hakadalselva, var det flere av sagene som ble regnet som flomsager. Det vil si at de bare var virksomme når elva gikk stor.

Med tilsynelatende enkel teknologi trekkes tømmerstokken fram mot sagbladet. Ved fullført saging, trekkes så stokken tilbake.

Hvem kan drive ei oppgangssag i Nittedal?

Når Historielaget og Krudtværkets venner går i gang med å utrede mulig bygging av ei oppgangssag i Krudtværket, vil en av oppgavene være å søke etter interesserte som kan tenkes å stå for driften. Vi tenker oss at saga skal brukes til å skjære plank som demonstrasjon for skoleklasser og andre interesserte eller til og med skjære noe på bestilling.

Selv om det ennå er langt fram, finansiering, bygging og mye annet som må på plass, ønsker vi allerede nå kontakt med nevenyttige personer som kan være med i et lag av driftsansvarlige.

Steinar Bunæs forklarer energisk prinsippene for oppgangssaga.
Sagelvas venner har etablert en populær park ved saga nederst i Sagdalen.
Sagbygget ligger på høye fundamenter langs elva.
Tømmerstokken ligger på ei tralle og trekkes gradvis fram mot sagbladet.

Se videofilm om saga på vår You Tube kanal.

Bygdesamlingen, foredrag og omvisning

Tirsdag 10.juni var det omvisning av Bygdesamlingen  i 1880 bygget ved Hagen skole. Her var det 48 deltakere til stede i skolens aula. Etter en liten introduksjon holdt Marit Aabel et foredrag i to deler, hvorav det første tok for seg historikken, hvordan og hvorfor Hans Evensen startet med samlingen,  generelt om hva hva den inneholder, hvordan den kom inn i kommunen og opp til dagens tilstand. 

I det andre foredraget ble det fortalt litt mer om Hans Evensen og vist enkelte bilder av hva som som inngår i samlingene. Til  slutt ble det en liten omvisning som  ble noe begrenset grunnet korona restriksjonene.  Du kan se del to av foredraget her.

Nytt program for 2021

Vi har endelig kommet frem til et program for 2021 som vi håper å kunne følge. 
Ved alle arrangementer må vi etterleve de retningslinjer som myndighetene har bestemt.
Disse kan bli endret. Jfr. annonse før hvert arrangement.
Du finner programmet ved å klikke på denne lenken.

Utsatt årsmøte og aktiviteter i 2021

Sist oppdatert: 28.01.2021/OF

Vi håper og tror at vi kan starte så smått opp igjen engang mellom påske og sommerferien. Årsmøtet er det første møtet vi da vil avvikle. Men ellers tenker vi i denne perioden først og fremst å gjennomføre turer og utendørs aktiviteter som ble utsatt i fjorårets program. Vi vurderer også andre turer i bygda, og andre steder.  

Nye prosjekter som er under planlegging:

  • Bygge en liten oppgangssag, for å minne om at sagbruk var en viktig næring i bygda i 500 år.
  • Sette opp skilt utenfor gjerdet til gravhaugene på Klokkertoppen ved Hakadal kirke.
  • Intervju med lokalkjente om hvordan det var å vokse opp på Sagbakken.
  • Ny Historisk kalender 2022 med tema «Butikker i bygda opp til 1950-60».

I andre halvår vil vi forsøke å gjennomføre foredragene som ble utsatt i fjor, men dessverre er vi alle prisgitt koronaepidemien.

Nyhet- Filmklipp fra boken om Aas gård og Råsjøen

Vi har gleden av å presentere et lite filmklipp som inneholder over tredve fotografier som inngår i boken. Bildene er behørig kommentert av forfatteren Tom Christophersen.  

Boka er blitt et praktverk, rikt illustrert med fotografier og kan kjøpes
for kr. 400.  Henvendelse på e-post eller telefon:
tw.christophersen@gmail.com
Mob. 995 42 589
joranders1@gmail.com 
Mob. 977 42 803

Det er bare å bestille, så kommer vi og leverer boka på døra. 

 Se «Våre publikasjoner» for nærmere info.

Grunnet Korona pandemien har mange av våre programposter blitt kansellert, se program.

Boklansering på Aas gård 19. august 2020

HISTORISK BOKLANSERING PÅ AAS GÅRD

Etter mange års arbeider kunne endelig Tom Christophersen presentere boka «Aas gård og Råsjøen Historien om Nils og Ingeborg Fearnley». Offisiell lansering skjedde i går ettermiddag i et strålende sommervær utenfor kaféen på gården. Thomas Fearnley ledet presentasjonen og fremhevet det gode samarbeidet mellom Aas gård, forfatteren og forlaget.

Bildene viser bokomslaget som er fotografert av Kai Jensen, forfatter Tom Christophersen, utenfor kaféen på Aas gård og forfatteren sammen med Thomas Fearnley fotografert foran driftsbygningen. (Klikk på bildene for større bilder)

 

Besøk på Trehørningen gård 25. juni 2020

Aase Marie Løkken fortalte fra sitt liv i Nordmarka i samtale med Halvor Gundersen. Været kunne ikke vært bedre denne torsdagskvelden som samlet rundt 50 av historielagets medlemmer. Her fikk vi en blanding av historien rundt Trehørningen, spennende episoder og morsomme historier.

Det ble også et musikalsk-lyrisk innslag både av Aase Marie og hennes datter Bodil Bernsberg: Sammen fremførte de en nydelig sang som Bodil hadde skrevet som en hyllest til sine foreldre.   Aase Marie fremførte også dikt skrevet av sin avdøde mann, Gunnar,  samt en festsang.

 Alt i alt en meget vellykket kveld.
Du kan se en sammenfatning fra besøket i denne videosnutten ved å klikke her.

Lokalhistoriske emner

Vår målsetning er å presentere lokalhistoriske emner som vi tror vil ha almenn interesse.

Program for 2020

Her finner du vårt program for kommende arrangementer i 2020. Grunnet Korona pandemien har mange arrangementer blitt avlyst.

Våre kalendere

Nittedal Historielag har utgitt kalendere siden 1992. Hvert år har et spesielt tema, og i år er det "Skolen i bygda fra 1835-1960.

Bli medlem

Som medlem støtter du opp om Historielagets virksomhet, og får tilbud om våre populære turer mm.

Bilder og videoer

En samling av bilder og videoer finner du her.

Tidligere aktiviteter

Tidligere aktiviteter har vi valgt å begrense til 2018, og da de mest interessante.

Innlegg

Innlegg som omhandler forskjellige emner.